Mel.: En sømand har sin enegang
Tekst: Ole Ragnar Østby
I Østens land de har den tro at alt som gror har liv.
Og når vi dør vi gjennoppstår som blomst og tre og siv.
Og noen blir til gras på eng som kua spiser opp,
og gjennoppstår som nysilt melk du skjenker i din kopp.
Når jeg en gang skal vandre hen og graves ned i jord,
da vil jeg ikke gjennoppstå som gras og krøtterfôr.
Nei, jeg vil bli en rund potet, hvis jeg får velge fritt.
Så kan jeg kanskje gjennoppstå som Løiten Akevitt.
En skål for deg, min gode venn, i flaskens runde bur.
Mot hjertebank og livets ank du er den beste kur.
En skål for deg som vandret hen - og atter gjennoppsto.
(Vi drikker)
Å, gode Gud, den dram var sterk,
hvem drakk jeg nå, mon tro?